OPPVARMING:

I 2001 var vi lei. Av høye strømregninger, iskalde ganger, frosne vannrør og prakk. For første gang siden 1947 skulle kjøkken, gang og bad hos sjølfolket renoveres. Dette var en ypperlig anledning til å se nærmere på ny oppvarmingsløsning og energibruk på våningshuset.

På 1930-40tallet ble det installert radiatorer i huset på Grønset. Den gang oljefyrt. Nå ville vi gå for en mer miljøvennlig metode - nemlig ved. Vannrør ble lagt i de renoverte rommene og det ble satt inn nye radiatorer i de øvrige. Varmvann til dusj og kraner kom også fra den vedfyrte løsninga.

Kort fortalt, vi sparte 70% på strømregninga det første året.

Til gjengjeld går det mye tid til vedarbeid. Til sammen krever de 400 kvadratmeterne med våningshus 20 favn ved i året. På grunn av at dette tar så mye tid, jobber vi nå med å finne en annen bærekraftig oppvarmingsløsning for våningshuset, og vi har et mål om å endelig få satt inn vindu i de åpne vindusåpningene i kjelleren. Det ble ikke installert radioatorer på alle soverom i 2001, så i dag har 3 av våre soverom samt korridoren elektrisk oppvarming med såkalte smarte panelovner.

​

Gammelfjøset trengte ingen oppvarming den tida kyrne og oksene stod på båsen. Derfor ble det viktig for oss å finne ei løsning som både var effektiv, lite arbeidskrevende og miljøvennlig. Løsninga ble boring etter grunnvarme. Lokale firma, Betten Maskinstasjon kom med borekrona si og Bakken VVS sørga for rørkompetanse og øvrig infrastruktur. Investeringa mottok 3,5 prosent støtte fra ENOVA, men til tross for høye investeringskostnader er dette det smarteste valget vi gjorde.

Bank i bordet - selskapslokalene i det gamle fjøset har siden oppstarten hatt en behagelig varme selv på sprengkalde dager. Våre rådgivere anbefalte at vi i tillegg monterte panelovner for sikkerhets skyld, men disse har knapt vært i bruk. I fagmiljøet kunne ingen med sikkerhet estimere U-verdien innenfor de gamle fjøsmurene. MEN, på grunn av at murene er doble med et luftrom (røys) i midten, er kuldebroene begrensa til hjørnene. I dag vet vi at de gamle murene holder ekstremt godt på varmen, samtidig som de gir et svalt miljø sommerstid. 

​

NATURVERN:

Vi er opptatt av at reiselivssatsinga på Grønset skal være i en skala som bygda og omgivelsene tåler. Den lille bygda vår Staurset er ikke rigga for masseturisme. Derfor har vi satt et tak på hvor mange overnattingsplasser vi skal etablere. Dagens kapasitet er maks 15 personer fordelt på 7 rom.

Vi er også opptatt av å veilede våre utenlandske gjester i forhold til allemannsretten, og at denne retten ikke inkluderer ferdsel på dyrka mark, i private hager og nær hytter.

​

GJENBRUK:

Både i byggeprosessen og i drift benytter vi og har gjenbrukt gamle materialer og møbler. For eksempel innvendige dører og møbler på Låven. Baren er kledd med det gamle låvepanelet.

​

MILJØVENNLIGE OVERFLATER:

Linoljemaling, kalkmaling og kalkmørtel og komposisjonsmaling er eksempler på hva vi har valgt å bruke på overflater inne og ute. Linjoljemalinga har vi kjøpt hos den lokale bedriften MøreTyri, og kalkmaling og komposisjonsmalinga har vi miksa sjøl. Alle disse midlene er også diffusjonsåpne, det vil si at de lar luft passere og bidrar til et godt inneklima samtidig som de bidrar til å forlenge levetida på treverket.

​

ISOLERING:

Isolasjonen som er brukt i Gammelfjøset er trefiberisolasjon. En type isolasjon som både lar bygget puste, samtidig som det tørker opp igjen hvis det blir fuktig. Trefiberisolasjon lever dermed godt sammen med resten av bygget.